Frie føredrag – samandrag

(Heile konferanseprogrammet | Detaljert sesjonsprogram)

Laurdag 4. mai kl 11:00-13:00

Maria Halle (European University Institute):

Forretningen for de ”qvindelige Arbejder af det finere Slags”. Patriotisme, kvinner og handel i København 1808-1818

Presentasjonen vil fokusere på hvordan på borgerskapskvinners produksjon, forbruk og salg av varer ble debattert i det patriotiske selskapet, Selskapet for Indenlandsk Kunstflid (København 1808-1838). Patriotiske selskaper (bestående hovedsakelig av embetsmenn og kjøpmenn) var frivillige foreninger som ble dannet over hele Danmark-Norge i perioden for å bedre velferden i lokalbefolkningen. Tidligere forskning viser hvordan medlemmene mente kvinners oppgaver i denne sosiale gruppen skulle være i hjemmet: De skulle støtte mannen, samt ta hånd om barn og hushold. Jeg vil vise at også andre holdninger var tilstede. Medlemmene i dette selskapet etablerte en butikk hvor kvinner ble oppmuntret til å være produsenter, kunder og ha ansvaret for den daglige driften av butikken. Kvinner av øvre lag hadde, i følge patriotene, spesielle evner som kunne bidra til å bygge opp innenlandske industrier: De hadde “smag” som kunne forbedre det estetiske uttrykket på danske produkter. I tillegg ville de opptre som et godt eksempel for kvinner av lavere klasser som patriotene håpet ville kopiere deres økonomiske adferd.

Innlegget vil være basert på mitt doktorgradsarbeid som tar for seg hvordan kvinner, menn og barns markedsrettede arbeid og forbruk ble debattert og forstått i de patriotiske selskaper i Danmark-Norge (1770-1814)

 

 

Trine Rogg Korsvik (Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo:

Kvinnekamp og politisk kultur

Hvordan påvirker et samfunns politiske kultur kvinnekampen? Ved å sammenlikne kvinnebevegelsene i Frankrike og Norge i 1970-åra, vil jeg forklare hvordan deres politiske praksis, ideologi, organisasjonsformer og protestmåter ble preget av den politiske kulturen de handlet innenfor. Den franske kvinnebevegelsen var sterkt påvirket av revolusjonære idealer fra mai 1968 og en kompromissløs holdning overfor institusjonene, mens den norske i større grad hadde karakter av å være en folkebevegelse med et mer pragmatisk syn på samarbeid.

I sesjonen vil jeg drøfte den til dels konfliktfylte samhandlingen mellom kvinnebevegelsene og andre samfunnsaktører og institusjoner i Frankrike og Norge i 1970-åra. Jeg vil se på relasjoner mellom kvinnebevegelsene og staten, intellektuelle og politiske eliter, media og andre sosiale bevegelser, i første rekke andre venstreorienterte bevegelser.

 

Ruth Hemstad (Nasjonalbiblioteket):

Madame de Staël og propagandakrigen om Norge 1813-1814

For å nå målet om en union mellom Norge og Sverige, jobbet Carl Johan både strategisk overfor stormaktene, diplomatisk og militært, men også gjennom propaganda overfor nordmennene og overfor et internasjonalt publikum. De mange skriftene fra svensk side fikk motsvar – både fra norsk, dansk og britisk hold. Det man kan kalle propagandakrigen om Norge utspilte seg særlig i årene 1812–1814. Det var en kamp om opinionen, og den ble ført både i og utenfor Norge og Norden. Agitatoriske skrifter florerte – på fransk, tysk og engelsk, i tillegg til danske, norske og svenske bidrag.

Carl Johan var svært bevisst opinionens betydning og skaffet seg tidlig en rekke håndgangne menn – og en kvinne – blant publisistenes rekker. Forfatteren Madame de Staël, kjent for sine litterære salonger og en av tidens mest innflytelsesrike kvinner, spilte en viktig rolle i denne virksomheten. Sammen med sin følgesvenn, den tyske forfatteren og litteraturkritikeren August Wilhelm von Schlegel, var hun en viktig støttespiller for den svenske kronprinsen, den tidligere franske marskalk Jean Baptiste Bernadotte.

Den frittalende Madame de Staël ble forvist fra Frankrike da hennes bok om Tyskland, D’Allemagne, skulle trykkes i 1810. Begrunnelsen var at hun var for lite fransk. I stedet fortsatte hun sitt korstog mot eneherskeren Napoleon fra andre kanter av Europa – blant annet fra Stockholm og London. Hennes fremste motkandidat til den franske tronen var nettopp Carl Johan.

I foredraget vil jeg se nærmere på propagandakrigen om Norge i årene 1813 og 1814 og Madame de Staëls rolle i Carl Johans internasjonale kampanje.

 

Linda Haukland (Universitetet i Nordland):

Hans Nielsen Hauges kvinnekamp

Mitt tema går på Hans Nielsen Hauges kvinnesyn og de kvinnene som var med i vekkelsen han startet på slutten av 1700-tallet. Han var svært moderne i sitt tankegods og bemyndiget kvinnene lenge før dette ble allment tankegods. En betydelig andel av hans ledere og predikanter var kvinner og han arbeidet for å bryte ned skillene kjønnsrollene skapte gjennom å forene “kvinnearbeid” og “mannsarbeid” slik at man kunne drive gården eller familiebedriften mer effektivt.

 

Sundag 5. mai kl 09:30-11:30

Andrew Linn (University of Sheffield):

Ola Nordmann Goes West. Digitale verdener som historiske forskningsmetoder

Sjå nettsida til prosjektet.

 

Jørgen Heibø Modalsli (Statistics Norway, Research Department):

Inntektsulikhet i Norge 1868

This paper presents a new data set on income inequality among adult men in Norway in 1868. The data set is constructed from published and unpublished nineteenth-century sources, and allows a breakdown of income levels and income inequality across nine occupation groups and around 500 municipalities.

Average income in Norway was low in 1868, and the level of inequality (Gini=0.52) was comparable to that the United States in the same period. There were large differences between cities and rural areas, and relatively large income dispersion within occupation groups.

Municipalities differed in inequality and mean income across categories such as industrial structure and agricultural production technology. Municipalities with high mean incomes did on average have higher inequality. Regions where sheep husbandry and barley cultivation dominated were poorer and had lower inequality than regions with higher production of wheat, oats and cattle.

Comparison with modern data shows that inequality fell to “modern” levels between 1868 (Gini=0.52) and 1967 (Gini=0.34), and that the fall was driven by city-countryside convergence and decreasing inequality within cities.

 

Hallvard Notaker (Universitetet i Oslo):

Norgeshistorien på nett

Norgeshistorie på nett er et nettsted for norsk historie som utvikles av Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo. Prosjektet skal lanseres i 2014, som en gave til det norske folk i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum.

I foredraget vil det bl.a. bli presentert skisser som viser hvordan nettstedet vil se ut og være organisert.

Se utfyllende omtale (UiO)